Innledning

 

Start med å presentere diktet, dette burde inneholde tittel, forfatter og tid, og om det tilhører en spesiell litterær periode.

 

Motivet

Deretter kan du fortelle litt om motivet til diktet. Med motiv mener vi det som skjer på overflaten, det vil si at det er ikke noe som skal tolkes. Motivet til et bilde for eksempel er bare det du ser, det vil si et inntrykk. ​

 ​

 

Komposisjonen av diktet

Du kan så starte med å se på strukturen i diktet, og her er det flere faktorer som er med på å forme diktet som du må være obs på. Når du skriver en diktanalyse er det viktig å bruke riktig begreper, og å ha en god struktur på analysen sin. ​ Strofe: En strofe er en gruppe vers som hører sammen. Et dikt kan bestå av en eller flere strofer. ​ Vers: Et vers er bare en strofelinje

Rim: Rim er et virkemiddel hvor to ord har en lydmessig likhet. Det finnes mange forskjellige mønstre innenfor for rim. Bokstavene beskriver i hvilken rekkefølge de forskjellige strofene rimer.

 

Parrim: aabb

Kryssrim: abab

Fletterim: abcabc

Sekvensrim: aabccb

Tiraderim: aaaaaaa

 

Et annet virkemiddel som har med strukturen på rimet å gjøre er den typografiske utformingen. Da menes hvordan selve teksten i diktet er utformet. Et eksempel er Jan Erik Vold sitt dikt, Bølgen, som er utformet som en bølge.

 

Rytme: I mange dikt kan man også finne en bestemt rytme som gjentar seg flere ganger i diktet. Det finnes forskjellige navn på disse rytmene som jambe og troke. Det holder å beskrive rytmens struktur og virkning på diktet.

Det er ikke nok på påvise hvordan diktet er komponert, det er også viktig å analysere hvordan dette virker, og at virkningen kan underbygge temaet.

 

 

Virkemidler

Her ser man nøyere på ordvalget i diktet. Finnes det f.eks gjentagelser, symbolikk eller kontraster?  Noen vanlige virkemidler er:

 

Metafor: En metafor er når man bruker overført betydning til å sammenlikne noe. Det vil si at man sier en ting, men mener egentlig noe annet. F.eks. «du min sol».

 

Symbol: Et symbol er når en konkret gjenstand symboliserer noe annet enn det det er. For eksempel kan er hjerte symbolisere kjærlighet.

 

Kontraster: Kontraster er noe man kan finne i dikt som motsetninger av hverandre. F.eks. mørkt og lyst, stort og lite.

 

Gjentagelser: Når enkelte ord, setninger eller motiv blir gjentatt flere ganger i teksten.

Besjeling: Besjeling er når døde ting får menneskelige egenskaper. F.eks. «vinden hyler utenfor».

 

Perspektiv: fra hvem sitt perspektiv er diktet skrevet eller sett fra?

Utvikling: er det noe eller noen som forandrer seg gjennom diktet?

Etter å ha sett på de forskjellige virkemidlene, bør man se på om noen av disse er samsvarer med en spesiell litterær epoke.

Igjen er det viktig å påpeke hvordan virkemidlene bidrar til å bygge opp om temaet.

 

Tema

Tema er det teksten «egentlig» handler om. Her må man da vurdere alle de forskjellige elementene av teksten, og prøve å danne seg en mening om temaet. Mange tekster har for eksempel død, kjærlighet, godt eller ondt som tema.

 

Budskap/avslutning

 Avslutningen er kun en kort oppsummering av hva du har kommet fram til, og hva for budskap diktet har. Budskapet er det teksten prøver å formidle til leseren, «sannheten». De fleste tekster har gjerne et budskap som forfatteren prøver å formidle til leseren. Dette kan av og til være helt innlysende, mens andre ganger kan det være mer skjult i teksten. Eksempler på budskap kan være;  «ikke være for hovmodig» eller «nyt livet». Hvis det passer seg, kan man gjerne ta med om budskapet har relevans også den dag i dag.